Jeg er ikke så sikker. Jeg vet at klimasaken fortjener plass i valgkampen, men det er ikke sikkert alle partiene ser like stor egeninteresse i at det skjer.

Hva er den viktigste jobben for Norge? Jeg svarer “klima”. Men jeg vet at mange andre vil svare andre ting: Arbeidsplasser, distriktsutvikling, kommuneøkonomi, finanskrisen – listen er lang. Mange av sakene koker ned til: Hvor mye vil de ulike samfunnsmålene koste, og hva vil vi få igjen? Og mye av klimadebatten har hittil vært fokusert på hva det vil koste, men lite på hva vi får igjen. Klimatiltak koster, ja, men det finnes både kostbare og mindre kostbare tiltak, og dessuten: De representerer både en investering og en forsikring for fremtiden. Investering, fordi det vi nå spanderer på energieffektivisering, energiomlegging, fornybar energi og et strømnett som er tilpasset det økte innslaget av fornybar strøm, vil gi gevinster etterhvert. Og forsikring, fordi tiltak nå gjør at vi slipper enda dyrere tiltak senere. Heller enn å stille spørsmålet “Har vi råd?”, må vi stille spørsmålet “Har vi råd til å la være?”.

Norge har to store fortrinn i klimasaken: Vi har masse fornybare energiressurser, og vi har et godt utbygget strømnett som kan videreutvikles etterhvert som vi skal elektrifisere veitransport og driften av sokkelen (og erstatte oljeprodukter med ren strøm). Ja, tiltakene koster, men vi kan få mye igjen – faktisk også arbeidsplasser og verdiskaping og inntekter til overføringer.

Likevel – i en valgkamp er jeg stygt redd for at statsmannen vil bli skjøvet i bakgrunnen og populisten vil gå i front med det vanlige valgflesket, hvor de lover gull og grønne skoger for en slikk og ingenting. Det var som en EU-politiker en gang sa: Vi vet nok hva vi burde gjøre, men vi vet ikke hvordan vi skal gjøre det og samtidig bli gjenvalgt.

Mye ville løse seg hvis flere velgere markerte høyt og tydelig at de prioriterer klimatiltak. Så hvorfor gjør ikke flere det?

Torsdag 5. februar skrev olje- og energiminister Terje Riis-Johansen en kronikk om sine energivisjoner i Dagbladet. Han så for seg hvordan norske havområder kunne fylles med store vindmøller til havs innen 2030. På fredag forrige uke la han frem et forslag til ny havenergilov som skal danne rammeverket når vindmøllene en dag skal flyttes ut på bøljan blå.

Som miljøverner snakker jeg ofte om at vi må tenke på dem som kommer etter oss. Og at vi må tenke stort og være visjonære. Det gjør Terje så det holder. Han tenker på den heldiggrisen som skal få åpne Norges første offshore vindmøllepark en gang i fremtiden. Men hvorfor så beskjeden, Terje? Hadde det ikke vært kult å få åpne en vindpark selv også?

Samme dag som Terjes visjonære kronikk stod på trykk, presenterte hans svenske kollega ei visjonær målsetning: Sverige skal bygge 20 TWh vindkraft på land innen 2020 og 10 TWh vindkraft til havs innen samme år. Da begynner vi å snakke! Her i Norge er den eneste konkrete vindkraftmålsetning at vi til neste år skal ha 3 TWh vindkraft. Ikke engang det usle målet ser vi ut til å nå. Hvorfor? Fordi den rødgrønne regjeringen ikke ser ut til å ville bruke de norske vindkraftressursene til noe annet enn å sprite opp festtalene sine med.

En kronikk og ei politisk vedtatt målsetning er ikke det samme. Men det er en god illustrasjon på forskjellen på norsk og svensk holdning til fornybar energi. Og når Terje Riis-Johansen følger opp sin kronikk neste dag ved å si nei til å bygge ut vindkraftprosjektet Selbjørn i Hordaland, markerte det den berømte prikken over i’en.

For å si som Siv Jensen, jeg ble ”deeply shocked” da regjeringen valgte å vende tommelen ned for prosjektet. Ikke alle planlagte prosjekter fortjener utbyggingstillatelse, hos noen er kostnadene for naturmangfoldet for store. Selbjørn var ikke et av dem.

Riis-Johansen lot seg skremme av en Frp-ordfører i Austevoll kommune, som sto og hylte om at han ikke ville ha noe vindkraft. Og da Selbjørn, som den siste av fire vindkraftprosjekter i kommunen, fikk nei til utbygging, kunne han lykkelig kommentere at ”med dette vedtaket er det nå slått endelig fast at det ikke kommer vindkraft i Austevoll kommune. Dette er en stor seier for lokaldemokratiet og befolkningen i Austevoll.”

Det er kanskje ikke så rart at Frp ikke synes det er så nøye med vindkrafta. Om du ikke helt har bestemt deg for om du tror vi har et klimaproblem, er det neppe så farlig å løse det heller. Men for oss som mener det haster å komme igang med utslippskuttene, begynner det også å haste å få på plass fornybar energi som kan erstatte fossil og forurensende energi, for eksempel på sokkelen og i transportsektoren.

Norge er blitt Sveriges fossile fetter. Söta bror har skjønt hvilket potensial for klimakutt, ei stabil kraftforsyning og ikke minst hvilke næringsmuligheter, som ligger i vindkraften. I Norge lurer vi fortsatt på om vi skal gidde. For all del: Det er bra med ambisjoner og det er bra å planlegge for fremtiden. Men som ministeren selv sa på pressekonkurransen i forrige uke trenger vi å satse på vindkraft på land for å sikre teknologi og kompetanse for å komme til havs. Og der skorter det som kjent på innsatsen.

Dersom det ikke skjer noe drastisk med fornybarsatsingen i månedene frem til valget, vil Terje neppe huskes som han som la grunnsteinen for en offshore vindkraftsatsing i Norge. Han vil bli husket som ham som aldri helt fikk ut fingern for mer fornybar energi.

En videreføring av Energy Campen:
Grønn Boks . . . Hva skjer videre.?*
Hvordan kan åpent forum i Grønn Boks benyttes.?
.
Følgende tema/ fokusområder er opprettet,
(forslag til nødvendige utvidelser og nye arbeidsgrupper):
01 Vindkraft (og strømmende vann i hav, fjorder og elver)
02 Vannkraft (reversosmose, tidevann og bølgekraft)
03 Energi effektivisering i Norsk Industri (og landbruk)
04 Varmeproduksjon (, kuldeproduksjon og solenergi)
05 Veitransport (jernbane og nullutslippsfly)
06 Olje og Gass (og nye industrialiserte brenseler)
07 Strømnettet (, energilagring og kommunikasjonsnettet)
08 Energi effektivisering i byggesektoren (gamle bygg)
09 (Vedvarende ren energi, desentralt for private/ familier)
10 (Utvikling av Høytemperatur Geotermisk Energi)
11 (“Fri-energi-teknologier" og “Out of the box teknologier”)
12 (Helhetsperspektiv, langsiktighet, Geografisk Integrering)
.
Er det mulig å opprette grupper her på sonen Grønn Boks, gjerne indelt etter 12 punkter (se forslag over) og med hver sine stikkord for innlegg og kommentarer på menykollonnen til venstre. Per i dag er det kun “Klima og Energi” samt “Blogger” på menylinjen som er tilgjengelig for medlemmer på Grønn Boks (under “Energy Camp” er det per i dag ikke mulig å skrive noe som helst!). Det vil bidra til ryddighet og god oversikt over innleggene. På den måten kan arbeidet også videreføres online av de som er registrert her på Grønn Boks, jeg antar at de som deltok på Energy Campen er travle mennesker som knapt har tid til å lese epost . . . det er en utfordring å være et engasjert menneske.
.
Det vil jo være et stort gjennombrudd dersom “Grønn Boks” kan bli noe mer enn en ny krybbe for “bukkene og havresekkene”, det er behov nå for åpenhet, delaktighet og dynamikk i arbeidet med miljøsaken.
.
Arbeidet bør ende med konkrete forslag til handling. Det bør etableres tverrfaglig arebidsgruppe som kan knytte de ulike temaene sammen og se helhetlig på det som utarbeides. Vi behøver ikke vente på politikere, kommer det fram gode prosjekter her, så bør industribedrifter kunne inviteres til direkte å delta i realisering.
.
.
Angående ren vedvarende energi, til inspirasjon og folke opplysning, nyttige linker:
.
Vindkraft i vinden – Transport en tragedie, finnes bærekraftige løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Vindkraft en løsning for vannkraft på villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vanvittig med vindkraft – et stort potensial i framtida med bærekraftig design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Barack Hussein Obama tar affære angående miljøbiler:
Link: http://www.nrdc.org/globalWarming/fgbletter.asp
.
Teknologi og bevissthet, hva skjer andre steder i verden: og http://www.cseti.org/
Link: http://www.theorionproject.org/ og http://www.cseti.org/
.
Gramin Foundation, mikrokreditter for folk flest:
Link: http://www.grameenfoundation.org/welcome/google_psa/
.
Fri energi og magnetmotor som går av seg selv:
Link: http://www.youtube.com/watch?v=PFGiWiXMHn0&NR=1
.
Fri energi teknologi utviklet basert på statisk elektrisitet i lufta:
Link: http://www.methernitha.com/Mether_2/Free_energie/free_energie.html
.
Energi uavhengige løsninger, informasjon og teknologier, video:
Link:http://video.google.com/videosearch?q=free+energy+generator&emb=0&aq=0&oq=free+energy#q=Methernitha%20Testatika&emb=0
.
Skrevet den 04. februar 2009.
.
Sist oppdatert den 09. mars 2009, vist 105 ganger på Origo.no
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hovedsaken er å opprettholde stor bevegelsesfrihet og høy levestandard, samtidig med å:
.
Redusere reisetid og kjøreansvar (sløsing med mental energi)
Redusere luftforurensning (reduserer fotosyntesen og gir astma)
Redusere støy og energibruk (belaster klodens økosystemer)
.
Redusere materialforbruk (vise respekt for klodens potensialer)
Bygge om det som allerede er skapt (vis respekt for utført innsats)
Finne nye måter å gjøre tingene på (redusere transportbehovene)
.
Når det gjelder transport, så kan dette enkelt gjøres ved å bygge om eksisterende kjøretøyer, det kan lages felger med innebygget elektromotor, monteres teleskoparm med slepesko og hekkaggregater der det er småveier. Det kan også monteres ekstra bokser/ bagasjetraller med energiforsyning og drift på hjulene.
.
Når det gjelder nødvendig infrastruktur, så kan det enkelt legges ned strømførende skinner for 48 volt DC i asfalten for små kjøretøyer og 1000 volt DC i strømførende luftledninger og kantledninger for store kjøretøyer. Strømførende skinner i veiene kan kombineres med skinnegang for hjulene, det vil redusere rullemotstanden.
.
Det kan monteres høytemperatur energi fangere i skinnegangen, både for jernbane, trikk og tebane. Det kan monteres lavtemperatur energifangere i alle hovedveier. Om dagen og sommeren kan det hentes varme, om vinteren og natta kan det hentes kulde, energien kan benyttes direkte, lagres eller omformes til el kraft.
.
Potensialet for energitilførsel av høytemperatur energi fra skinneganger og lavtemperatur fra vier, kan forsyne alle klodens byer og dekke energibehovet for all transport og samtidig både behov for kjøling og oppvarming av bygninger, veiarealet er om lag 33 m2 pr innbyger fordelt på 12 milliarder mennesker.
.
På relativt kort sikt, vil det komme teknologier på markedet som baserer seg på fri energi som transformeres ned fra andre høyere energinivå. Dette kan gjøres ved hjelp av blant annet magnetmotorer og ombygging av elektriske motorer, disse kan siden mate et slikt strømnett i veiene.
.
Elektrisitet er i seg selv en av klodes største forurensningskilder slik det produseres, transporteres, omformes og anvendes i dagens samfunn. Det er vesentlig å legge alt i HVDC væskekjølte kabelnett under bakken, det er også vesentlig å bygge inn omformere slik at all distribusjon i husene blir 48 volt likestrøm (DC)
.
For mer informasjon, se også mine blogger om:
.
Komprimert luft som energilager
Link: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=113
.
Denne teknologien kan lagre energi fra Sol, Bølger og Vind:
Link: http://thefraserdomain.typepad.com/energy/2005/11/wind_power_plus.html
.
Vindkraft i vinden – Transport en tragedie, finnes bærekraftige løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Vindkraft en løsning for vannkraft på villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vanvittig med vindkraft – et stort potensial i framtida med bærekraftig design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Sist oppdatert den 20. februar 2009, vist 181 ganger på Origo.no
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Ta gjerne kontakt om dere ønsker å diskutere detaljer rundt dette.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Verden og vedvarende ren energi – Realistisk å omstille Norge.?
.
Norge kan helt realistisk og allerede innen 2016 omstilles til 100% vedvarende ren energi:
.
Elektrifisering av transport på land, tilsvarende slik det er for jernbane og trolleybuss i dag, samt ombygging av sjøtransport til bølgedrift og bruk av direkte varme og kulde til oppvarming og kjøling. . . .
.
Direkte bruk av termisk varme og kulde til oppvarming og kjøling vil alene frigjøre 50% av dagens elektriske energiproduksjon (eller om lag 12,5 % av det totale energiforbruket) til å kunne dekke framtidige transportbehov, resterende 87,5 % av energibehovet vil kunne erstattes med nye vedvarende og rene energikilder og teknologiløsninger. Etter hvert som ny produksjon av elektrisk kraft basert på “Vedvarende ren energi” blir utbygd, vil det være rom for eksport av elektrisk kraft, som kan erstatte tap av eksportinntekter på naturgass og dagens råstoff til fossile drivstoff.
.
I dag er omtrent 25% av Norges energibehov basert på vannkraft, om lag 10% basert på bioenergi og om lag 65% på fossile energikilder og byttehandel mellom eksport av elektrisk vannkraft og import av elektrisk kjernekraft, samtidig med betydelig eksport av fossile drivstoff.
.
All bioenergiproduksjon (med et økologisk anvendbart gjenvekst potensial på om lag 25% av nasjonalt energibehov) bør og må i framtida benyttes som råvare for framstilling av biosmelteplastikk, papir og kompost. Derfor kan bioenergi ikke medregnes i en framtidig bærekraftig energiløsning for Norge, heller ikke globalt.
.
Ambisjonsnivået for omlegging til vedvarende ren energi må derfor legges på et nivå tilsvarende 75 % av dagens energibehov (tilsvarer andel fossile enrgibærere) og bør gjennomføres i en tidsperiode på 5 til 7 år, det vil si innen 2012 – 2014 – 2016. I klar forstand betyr det en kapasitets utbygging for vedvarende ren energi på 9 kW pr innbyger
.
Det er slik at Norge i dag netto produserer ca 99 % av sin elektrisitet basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. . . . Energi forbruket pr Nordmann er omtrent 12 kW i gjennomsnittlig konstant forbruk eller omtrent 105.000 kWh pr år. 75% av energiforbruket, om lag 9 kW konstant forbruk er basert på fossile energibærere (I praksis en ikke fornybare energibærere), samt 10% biobrensler (bærekraftig betraktet og i praksis ikke en fornybar energi ressurs)
.
Dersom vi erstatter fossilt drivstoff og biobrensler med elektrisk strøm og direkte bruk av varme og kulde, så vil Norge kunne bli 100 % forsynt med vedvarende ren energi allerede på kort sikt.
.
Løsningen innebærer en utvidelse av energi leveranser fra omforming av “Vedvarende ren energi”. . . . samtidig å erstatte behovene for oppvarming og kjøling med bruk av direkte omformet solenergi og nattekulde. . . . *samt å bygge om transportsektorene på land til elektrisk drift med tilsvarende løsninger som jernbane og trolleybuss drives i dag
.
Eksisterende kjøretøy kan enkelt bygges om med teleskoparm og slepesko for strømførende skinner og elektriske motorer i hvert av hjulenes felger, en slik ombygging vil ta om lag 20 minutter pr bil utført av et autorisert verksted. Transport på sjøen kan drives med 100 % bølgedrevne påhengsmotorer og slepemotorer på eksisterende fartøy, båter og lystbåter.
.
Kortsiktig energilagringsbehov i kjøretøyer på land og fartøyer på sjøen kan dekkes med trykkluftdrevne strømaggregater eller høydro-oksygen drevene brenselceller med lukket krets og resirkulering av det økologisk skadelige vannet.
.
Vann fra hydrooksygen forbrenning eller hydrogen + luft forbrenning er meget giftig for eksisterende biologisk liv på kloden, f.eks. så er to slurker trippeldestillert vann dødelig med øyeblikkelig virkning og vann fra hydrogenbiler som brenner hydrogen + luft er meget skadelig for all biologisk vekst og har en direkte giftvirkning og virker veksthemmende på planteliv og økosystemer.
.
Disse endringene er realistisk og praktisk gjennomførbare i en tidsperiode på under 5 år, dersom alt satses for å gjennomføre en slik endring. Endringene er ikke avhengige av politikere, men av at hver enkelt innbyger gjør noe med sitt eget liv og at industri og næringsliv engasjerer seg for å tilrettelegge, gjennomføre og tjene penger på slike tiltak.
.
Bergen har trollibuss og Drammen og Oslo hadde trolleybuss tidligere. Trolleybuss er en permanent god transportløsning for urbane strøk, i hvert fall de neste 20 til 40 årene. . . I alt 87 byer i verden har trollibuss, en slik løsning er langt bedre enn gassdrevne busser, dieseldrevne og bensin drevne kjøretøyer (biogass bør brukes til plastikk produksjon og ikke brennes)
.
På lang sikt er produktbasert, personlig og lokal energiproduksjon den eneste bærekraftige løsningen for å dekke alle energibehov. Industri vil fortsatt i en lengre framtid ha behov for regional energiproduksjon. Sentralisert energiproduksjon vil bortfalle helt, både av miljøhensyn men også av hensyn til de begrensede ressurser som er på kloden fordelt på en framtidig mulig befolkningsmengde på om lag 12 milliarder mennesker, det er nødvendig å planlegge langsiktig ut fra en overflodstankegang og bort fra et mangelbehovs system styrt av kunstige begrensninger og framprovosert etterspørsel.
.
De aller fleste hovedveier har mye større transporttetthet enn jernbanen, det vil si at en elektrifisering av hovedvier vil ha mye kortere nedbetalingstid enn for tog og trikk, det sier seg selv at dette er lønnsomt. . . . Et kjøretøy som drives med forbrenningsmotorer har omtrent 10 % virkningsgrad fra drivstoff til framdrift av kjøretøyet, dersom det drives av elektrisk kraft er virkningsgraden opp mot 90 % . . . det vil si at om alle kjøretøyer drives med elektrisk kraft, så ville vi redusere energiforbruket med om lag 90 % . . .
.
Dersom alle kjøretøyer i tilegg ble utstyr med kombinert gummidekk og harde hjulspor for skinner og alle hovedveier og riksveier samtidig ble utstyrt med skinner (for eksempel stålbeslåtte partier på betongdekke, gjerne kombinert med strømførende skinner) så ville energiforbruket ytterligere bli redusert med om lag 60%
.
Det vil si at det er praktisk mulig med små ombygginger å redusere faktisk energiforbruk for transportsektoren på vei med samlet 200 % i forhold til i dag . . . . Er det noen som har hørt om batteritog?, men batteribiler er fine greier?. . . . dersom noen ber NSB å bygge om sine tog til batteridrift ville alle flire rått. . . . dersom noen ber Norge om å elektrifisere veinettet, ville alle flire rått. . . . der er åpenbart hvor nærliggende løsningen er og hvor kort vei det er fra klokskap på jernbane og trolleybuss til klokskap på vei.
.
For private er det tillatt å koble seg mot eksisterende strømnett med godkjente konvertere som det allerede finnes massevis av på markedet. Maksimal øvre eksportgrense pr husstand er 3,6 kW . . . det vil si omtrent 25 % av den energimengden hver enkelt innbyger i gjennomsnitt forbruker og tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig. . . for å gjennomføre en slik løsning er det nødvendig med lagringskapasitet i husstanden slik at eget forbruk kan balanseres mot eksport mot nettet, det vil i praksis si at når huset bruker lite kraft, lagres energi samtidig med at den eksporteres, for eksempel kan slik lagring skje ved å lade opp en bil med trykkluft eller hydrooksygen.
.
Når husstanden bruker my kraft, forbrukes energi i tillegg til at den eksporteres, først da vil øvre eksportgrense få noe særlig effekt. Eksport av kraft fra private husstander kan selvsagt benyttes som et godt lagringsalternativ eller lagringssupplement, da må øvre grense for eksportering av energi 4 dobbles eller mer, slik at alle svingninger kan fanges opp av nettet, i de fleste tilfeller er nettilknytningene bygget for å tåle et forbruk på 12 kW pr person i husstanden, det vil si om lag 3 × 16 ampere 220 volt vekselstrøm pr person. For en husstand vil det utgjøre mellom 25 og 70 amper inntakssikringer, noe de fleste husstander har i dag.
.
Løsningene er åpenbare, de er realistiske og vil bidra til å snu både finanskrisen og de tyngste miljøbelastningene, ikke bare nasjonalt, men også globalt.
.
.
Noen nyttige linker:
.
Vindkraft i vinden – Transport en tragedie, finnes bærekraftige løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Vindkraft en løsning for vannkraft på villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vanvittig med vindkraft – et stort potensial i framtida med bærekraftig design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
.
Dersom noen bedrifter eller private synes dette høres interessant ut, så kan jeg bidra med konkrete løsninger og design . . . teknologiene er et; . . . verdensarv produkt . . . og lisens kan gis av: CAFOW . . . Cooperation, harmony And Freedom to Operate the World.
.
Ta gjerne kontakt dersom dere oppdager feil ved innlegget, så kan det bli rettet opp.
.
Sist oppdatert den 10. mars 2009, vist 84 ganger på Origo.no
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Vannkraft på villspor – utfordringer og potensialer:
.
UTFORDRINGER:
Døende Hav et resultat av vannkraft utbygging? . . . Eksisterende vannkraftturbiner og teknologier ødelegger vannmolekylets spenning og sammensetning, her snakker vi om H20 kløstre (store klynger av vannatomgrupper) som sprenges fra hverandre ved trykkfall og støting når vannet går inn i turbinhjulet. Vannmolekylet mister dermed evnen til å bære næringsstoffer, det medfører at den livsviktige og før naturlige vitaliseringen av havet uteblir.
.
Vekst og utvikling av mikroorganismer i havet blir sterkt redusert og havets levende organismer og planter får ikke nødvendig næring, det medfører videre at plankton og mikrobiologisk liv reduseres og det livet som er høyest på næringskjeden i havet blir sterkt redusert eller borte.
.
Skadevirkningene har blitt langsomt synlige, dels fordi naturen har store buffermekanismer og dels fordi få mennesker har øyne, bevissthet og handlingskompetanse under vann. Vi har hatt utvidet kraftutbygging de siste 80 årene og det har nå fått drastiske konsekvenser. De siste 15 til 20 årene har over 70 % av livet langs Norges kyst gradvis blitt redusert, dødd ut eller også blitt helt borte. Videre fører redusert vitalitet i vannet til redusert næringstransport i organismer som har sirkulering av kroppsvæsker, dette rammer både liv i havet og på land.
.
Naturlige bekker og elver tilfører vannet bevegelse og vitaliserer vannmolekylets sammensetning, slik at vannet blir i stand til å transportere kompliserte næringsstoffer og mineraler, slik transport skjer både i naturen og inne i selve organismene, og i blodet til dyr og mennesker. Dårlig vannkvalitet er igjen hovedårsak til ubalanser og sykdom hos planter, dyr og mennesker.
Situasjonen er så alarmerende at det må gjøres tiltak umiddelbart, dette gjelder samtlige vannkrafverk
.
POTENSIALER:
Vitalt hav og vitalt vann er grunnleggende for alt liv på kloden
Vannet kan tilføres bevegelse og rotasjon etter at det har passert turbinene, dette vil hjelpe en del på problemet, teknologi i mikro skala finnes allerede i markedet. . . . En annen løsning er å la vannet gå i et lukket kretsløp, det vil si å pumpe vannet tilbake til vannmagasinet, for å pumpe dette kan det benyttes vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, solenergi og teleportasjon. Sistnevnte metode er den billigste og mest effektive, men krever en høy grad av utviklet bevissthet hos det folket som benytter løsningen for ikke å bli missbrukt.
.
Bruk av bølger, tidevann, vindkraft og omvendt osmose i samvirke med eksisterende vannkraftverk er en meget interessant løsning, det bidrar samtidig til å øke vannføringen til kraftverket, stabilisere produksjonen av tileggskraft fra ustabile og varierende bølge og vindforhold, samt å magasinere energi når energibehovet er lite og energiproduksjonen fra bølger og vind er stor.
.
Samtidig vil installasjoner for bølger og vind bli rimeligere å anlegge og meget driftssikre. Det er kun en vannpumpe som viderefører krafta fra turbinene (energifangerene) og opp til vannmagasinet. Det blir også like enkelt å anlegge store parker av kraftverk, på land som i havet, uten behov for en eneste elektrisk installasjon, bortsett fra selve kraftturbinene (kraftomformerene) som allerede eksisterer i vannkraftverket.
.
En stor miljøgevinst vil også være dersom kraftproduksjonen vil øke så vesentlig at større mengder vann kan slippes i det naturlige elveløpet og bli vitalisert, det kan også skje kunstig, ved å sette turbinhuset under svakt trygg, slik at vannet kan tilføres en revitalisering og kraftig rotasjon før det slippes ut til omliggende økosystemer.
.
Slik kunstig vitalisering kan skje med mekaniske innretninger, de har blitt prøvet i mikro skala over flere tiår, for å vitalisere vann. Når slikt vann gis til planter, er det vitenskapelig observert opp til en firedobling av plantes rotsystem og vesentlig økning av plantes vekst, trivsel og næringsinnhold.
.
En vesentlig tileggsgevinst vil også være økende kraftproduksjon gjennom å kombinere eksisterende vannkraft med utbygging av Solkraft, Bølger og Vind. . . . Med en slik tankegang kan Norge øke kraftproduksjonen fra vannkraftverkene med flere ganger, dekke det nasjonale kraftbehovet både for Norge og Sverige med vedvarende ren energi og frigjøre skjulte potensialer i eksisterende investeringer.
.
Det er også helt nødvendig å gå over fra å bruke Høyspent vekselstrøm HVAC til å bruke Høyspent likestrøm HVDC i all kraftoverføring og for krafteksport fra en region til en annen og i tilknytning til samtlige nye kraftutbygginger. Kraftkabler kan i tilegg være vannkjølte, det gjenvinner energien som tapes på grunn av molekylmotstand i kablene ved kraftoverføringen. Redusert temperatur reduserer også tap av elektrisk kraft i overføringsnettet.
.
Når det gjelder valg av traseer for overføringsnett, så kan HVDC legges langs eksiterende veier og jernbaner, dette er mulig fordi likestrøm har et konstant og stillestående magnetfelt rundt kablene, det påvirker biologisk liv, men uten destruktiv virkning, slik som de svingende spenningsfeltene rundt Høyspent vekselstrøm, HVAC gjør.
.
Eksisterende kraftnett som da blir ubrukelige og normalt ville blitt demontert, kan benyttes som bæreledning for optisk fiberkabel, de kan også benyttes for installasjon av vindkraftproduksjon og til overføring av mindre kraftmengder i form av høyspent likestrøm.
.
For å bringe tilbake det livet i havet som alt liv på kloden er helt avhengige av, så kan det bygges store flytende konstruksjoner langs kysten, som bosted for tang, tare, skjell, korall og alle andre former for enklere og mer sammensatte livsformer i havet. Samtidig vil slike konstruksjoner binde CO2 fra hav vannet og redusere det magasinerte CO2 lageret, som lagres i havet i form av karbonsyre, dermed blir også PH verdien stabilisert, noe som nå er helt nødvendig for å unngå masse død av visse livsformer. Havet tar til seg CO2 fra lufta og har nå nådd kritisk lave PH nivåer.
.
Slike flytende konstruksjoner vil også rense vannet og kan anlegges foran alle forurensede elveløp, fabrikker, havner og byer, slik at forurensninger fra våre sivilisasjoner som enda tar lengre tid å snu, vil fanges opp av de flytende konstruksjonene og kunne høstes, renses og bli en salgsvare. Konstruksjonene kan dermed bli selvfinansierende. Dette tiltaket er også nødvendig for å bringe mengden planter og organismer raskt tilbake til opprinnelig volum og også i framtida øke volumet betraktelig, slik at kloden igjen kan bli meget fruktbar, etter flere lengre perioder med istider, meteornedslag og uansvarlige sivilisasjoner trenger kloden nå en menneske skapt oppsving og støtte for å kunne bli et konstruktiv og bærekraftig sted å leve i framtida.
.
Lykke til alle sammen. . . . konstruktive tiltak er spennende, nødvendig og en stor oppdagelsesreise.
.
.
Noen nyttige linker:
.
Komprimert luft som energilager
Link: http://www.fornybar.no/sitepageview.aspx?articleID=113
.
Vindkraft en løsning for vannkraft på villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vindkraft i vinden – Transport en tragedie, finnes bærekraftige løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Vanvittig med vindkraft – et stort potensial i framtida med bærekraftig design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Sist oppdatert den 02. mars 2009, vist 391 ganger på Origo.no.
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Kom gjerne med ideer, innspill, kommentarer og rettelser til innlegget.
.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Ulemper med tradisjonelle vindkraft turbiner (utfordring til ingeniører, designere og miljø-mennesker):
#Høy vingetupphastighet dreper fugl og stresser omgivelser
#Høy vingetupphastighet skaper lydforurensning og overlydsfrekvenser
#Legger skygger i landskapet som skaper vedvarende stress i lokalmiljøet
#Propell med vertikal aksling krever store tårnhøyder for å fange vinden.
#Kulelager, gear og generator skaper vibrasjoner og lydforplantninger
#Generator som ligger i tårnet gir håpløse forhold rundt vedlikehold
#Krever anleggsvei for montering, demontering, vedlikehold
#Krever utbygging av tilslutningsnett og nye kraftoverføringsnett
#Konstruksjonen består av mye metall, lang økologisk tilbakebetalingstid.
#Konstruksjonen må stå i 5 – 10 år før den energimessig er tilbakebetalt.
#Konstruksjon og anlegg krever 10 – 20 år nedbetalingstid (for lang tid)
#Tradisjonelle installasjoner mangler løsninger for energilagring.
#Tradisjonelle anlegg mangler design for kombinerte energiløsninger.
#Vindmølleparker kan skape store problemer for trekkfugl, vandrende dyrearter og vandrende fiskearter.
#Tårn mangler aerodynimisk utforming og skaper vibrasjon som forplanter seg i bakken, dermed forsvinner mikrobilogisk liv og innsektliv i flere kilometers omkrets, bla blir metemark borte.
#Landvindmølleparker endrer adferd hos lokale dyrearter, det har en tendens til å skape en biologisk ørken i stor sone rundt slike anlegg.
#Tradisjonelle vindmøller montert i havet skaper vibrasjonsforurensning som ødelegger for en rekke biologiske arter, bla.; alger, hval og delfin.
#Havvindmølleparker basert på elektrisk krafteksport forurenser/ endrer molekylkvaliteten i vannet dersom det benyttes høyspent vekselstrøm.
#Landvindmølleparker basert på elektrisk krafteksport forurenser/ endrer molekylspenningen i lufta (kreftfremkallende) dersom det benyttes høyspent vekselstrøm (HVAC) luftspenn eller det forstyrrer jordmangnetfeltene dersom det legges kabler for HVAC.
#Det må opprettes strenge kravspesifikasjoner slik at folk som utvikler vindmøller kommer fram med billigere, mer miljøvennlige og bærekraftige løsninger som tar hensyn i et helhetsperspektiv.
#Det må opprettes nasjonale handlingsplaner, målsetninger og tilrettelegges for økonomisk bidrag og helhetsplanlegging ved en vindmøllekraftutbygging. Sentralisert kraftproduksjon er mindre bærekraftig i et helhetsperspektiv.
#Det må legges godt til rette for lokale minikraftverk og personlige private mikrokraftverk og utvikles gode løsninger på design og miljøtilpasning av slike anlegg. Lokal kraftproduksjon er mer bærekraftig.
#Tradisjonell vindmølledesign bør totalforbys med umiddelbar virkning inntil det er utviklet design, metoder og totalløsninger som tar hensyn til naturen, til mennesker og til en framtidig nødvendighet for; materiell, økonomisk og energimessig bærekraftig utvikling
.
Ufravikelige krav til design av framtidas vindmøller og parker bør være:
#Turbiner må ha stor diameter og lav rotasjonshastighet
#Generator må være bakkemontert og gearløs.
#Tårn må ha aerodynamisk vinge for reduksjon av luftmotstand
#Generator for vind parker bør være sentralisert i anlegg under bakken.
#Propeller eller turbinblader bør eller må være vertikalakslet og benytte feks magnetsvevelager
#Vinkraftinstallasjoner bør monteres der vindhastigheten naturlig kan økes av landskap, bygninger, konstruksjoner eller installasjoner som fanger, forsterker og leder vinden til turbinen
#Vindkraftturbiner bør fortrinnsvis monteres der det allerede er gjort inngrep i landskap og natur, slik som: langs veier, langs jernbaner, langs kraftledninger og kabeltraseer, langs skiløyper, over broer, langs tak på byggninger, langs moloer og kanaler, ved gruver, fabrikker, ved flyplasser, parkeringsplasser, jorder, ved petroleumsinstallasjoner på land og til sjøs.
#Krafoverføring bør være vanntrykk, slik at energiomformingen kan sentraliseres, vedlikehold reduseres, sikkerheten økes og vanntrykket brukes direkte både til:, elektrisk kraftproduksjon og øke kapasitet og fleksibelitet ved eksisterende vannkraftverk (det må benyttes HVDC Høyspent likestrøm som er helt ufarlig for biologisk liv og har lavere overføringstap), osmotisk rensing av saltvann og ferskvann, direkte varmeproduksjon, direkte hydrogen/ oksygen produksjon, overunity energi omforming, mv., elektrisk krafteksport er siste utvei og må unngås da elektrisk kraf (spesielt vekselstrøm) i seg selv er en av klodens største forurensningskilder pr i dag og angriper alt levende liv i alle former.
#Alle elektriske komponenter og overføringsdeler må anlegges og konstrueres lik at det tåler en solstorm (partikkelstorm fra sola) slik som kloden opplevde midt på 1800 tallet, noe som kommer til å intreffe på nytt.
#Alle deler må være bygd av mest mulig naturbaserte og gjenvinnbare materialer og komponenter, med lavest mulig økologisk fotavtrykk (en vind turbin installasjon kan gjerne bygges av 100% papp + smelteplast + mineralfiberarmering)
#Anlegg må kunne monteres, installeres, vedlikeholdes og demonteres helt uten vei, luftspenn av kabler og designes på en måte som ikke forplanter vedvarende, monotone eller sykliske vibrasjoner til jordsmånn, bakke, eller sjø.
#Anlegg må designes slik at de tåler 3x orkan vindstyrke og kraftige jordskjelv . . . de må konstrueres og monteres slik at alt kan ispiseres og vedlikeholdes fra bakken, og at driftsstans er mulig under enhver omstendighet, også ekstremvær. (kravene er enkle å etterkomme for en kreativ produktutvikler)
#Vindkraft montert privat, lokalt og desentralisert på land eller sentralisert og usjenert på havet har totalt et bærekraftig utbyggingspotensiale på om lag 2 ganger den globale energiproduksjonen i dag: (dvs. 2x 1.36 kW eller ca 2x 12.000 kWh pr år pr innbyger på kloden fordelt på en framtidig befolkning på 12 milliarder mennesker, beregnet ut fra det totale faktiske energiforbruk i dag for 6 milliarder mennesker)
#Bølgekraft er magasinert vindkraft og vindkraft er akkumulert solenergi. Bølgekraft har et realistisk utbyggingspotensiale på om lag 8 til 10 ganger vindkraft og bør velges framfor vind eller kombinert med vind og solkraft der det er mulig. Solkraft har et realistisk utbyggingspotensiale på flere 100 ganger bølgekraft.
#Vindkraft, bølgekraft og solenergi bør samlokaliseres og det bør designes flerfunksjonsløsninger med henblikk på kontinuerlig kraftleveranse.
.
.
Nyttige linker:
.
Noen nyttige linker . . . om miljø, energi og muligheter:
.
Google 10 100 – Internasjonal miljø og teknologikonkurranse:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/256120_google-10-100-internasjonal-miljoe-og-teknologi-konkurranse
.
Verden og Vedvarende ren energi – realistisk å omstille Norge ?:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/229189_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
.
Vind i Norsk Sokkel – eller – Full Gass for Goliat:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/249188_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
.
Stryk nettleien – gjør regional kraft tilgjengelig:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/250520_stryk-nettleien-gjoer-regional-kraft-tilgjengelig
.
Vindkraft en løsning for vannkraft på villspor?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235404_vindkraft-en-loesning-for-vannkraft-paa-villspor
.
Vindkraft i vinden – Transport en tragedie, finnes bærekraftige løsninger?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/235504_vindkraft-i-vinden-transport-en-tragedie-finnes-baerekra
.
Vanvittig med vindkraft – et stort potensial i framtida med bærekraftig design:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/234503_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
.
Når vinden snur etter høna – Alta utbygginger over alt`da – Allemannseie eller overgrep?:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/250584_naar-vinden-snur-etter-hoena-alta-utbygginger-over-alt-da
.
Oljefondet eller Pensjonsfond Utland – omdøpes til – Miljøteknologifond Norge:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/250579_alta-utbgygginger-over-alt-da-allemannseie-eller-overgrep
.
Google 10 100 – Competition for Global Environment:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/231237_google-10-100-competition-for-global-environment
.
Google 10 100 – Internasjonal miljø og teknologi konkurranse:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/231334_google-10-100-internasjonal-miljoe-og-teknologi-konkurranse
.
Grønn Boks – hva skjer videre?:
Link: http://gronnboks.origo.no/-/bulletin/show/231410_groenn-boks-hva-skjer-videre
.
.
Sist oppdatert den 07. mars 2009, vist 639 ganger på Origo.no
Synes du dette var bra, send gjerne tips til noen du kjenner.
Takk for at du leste innlegget og velkommen tilbake.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

I november i fjor hørte jeg IEAs sjeføkonom Fahti Birol presentere sin meget dystre prognose: Uten aggressive politiske grep står vi foran en utvikling der temperaturøkningen kan bli seks grader. Ned til levelige to grader er det et enormt gap. Dette gapet må fylles med ny fornybar energi og nye teknologier som reduserer CO2-utslippene dramatisk.

Over hele verden arbeider tusener av kvinner og menn for å tette dette gapet – de jobber i selskaper som utvikler fornybar energi, i organisasjoner, i forskning, i politikk. Dette er en stor aktivitet allerede. Den kommer til å vokse.

Like før jul begynte jeg å jobbe i Recharge – en ukeavis om fornybar energi med hele verden som marked og med beslutningstakere som målgruppe. Recharge skal fortelle historiene om menneskene og selskapene som sammen trekker verden i retning av det karbonfrie samfunnet. Vi har hovedredaksjonen vår i London, vi har journalister i USA, i Latin-Amerika, i Asia – og altså undertegnede her i Norge.

Recharge kommer på papir en dag i uken, mens du på www.rechargenews.com vil finne oppdaterte nyheter hele døgnet i gjennom.

Bak Recharge står NHST Media Group – www.nhst.no – som blant annet gir ut Dagens Næringsliv, dn.no, Europower og de globale ukeavisene TradeWinds om shipping og Upstream om oljeindustrien.

Det er et viktig fellestrekk ved alt som skjer i denne sektoren nå – all utvikling er politikk-dreven. Vindmølleparkene på den chilenske kysten, Hafslunds nye pelletsfabrikk på Averøya, sol-suksessen Rec og nye biogass-ovner i fattige indiske landsbyer har alle det til felles at de er resultater av politiske beslutninger på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. De menneskeskapte klimaendringene møtes med menneskeskapte tiltak.

Politiske mål om CO2-reduksjoner skaper forretningsmuligheter. Den omfattende klima- og energipakken som EU-landene vedtok like før jul er et godt eksempel på det. Den er resultat av en langvarig og omfattende prosess som har involvert en rekke organisasjoner, selskaper og institusjoner i medlemslandene. Kunnskapen om mål og virkemidler er utviklet over tid og derfor både bredt og dypt forankret. Som oljefyrt utenforland har Norge stått på sidelinjen i denne læringsprosessen. Vi har derfor et særnorsk gap å fylle.

For uansett vil det være EU som legger rammene også for oss. EUs kvotehandelsystem innebærer at CO2-utslipp har fått en kostnad som også norske aktører må forholde seg til, og EUs fornybardirektiv vil legge rammene for hvordan Norge må agere frem mot 2020.

Frem til da skal mange milepæler passeres – og mange historier fortelles. Recharge skal speile det viktigste som skjer – både globalt og lokalt.

Jeg tar gjerne imot tips og ideer fra dere der ute om hva vi bør skrive om.

Hvor mye skal vi kutte klimagassutslippene våre? Det har kanskje vært det viktigste spørsmålet i norsk klimadebatt de siste årene. Og vi har prata og prata, også har det igrunnen blitt med praten. For hva har skjedd? Vi har for det første endt opp med ei pinglete klimamålsetning. Men like ille: Norske klimagassutslipp har skutt i været. Vi er en klimaversting, og når det gjelder klima, er det dessverre typisk norsk å ikke være god.

Hva skal til for å vri debatten i riktig retning? Det er på tide å slutte å snakke om hvor mye vi skal kutte. Istedet må vi kanskje stille et nytt spørsmål: Hvor mye kan vi egentlig tillate oss å slippe ut? Hvilke utslipp skal vi la være igjen?

Problemet med måten vi snakker om klimakutt på i dag, er at vi ser mest på hva som er billig og enkelt, og altfor lite på hva forskerne forteller oss er nødvendig for å unngå farlige klimaendringer. De sier nemlig at dersom vi ikke skal ødelegge kloden vår slik vi kjenner den i dag, kan det nesten ikke være utslipp igjen. Vi må bli et samfunn uten utslipp. Så om vi snur opp ned på spørsmålet og spør hvilke utslipp det er ok å beholde, så kunne det kanskje bli litt mer dreis på debatten? Hvis vi tør å innrømme hvor lite utslipp som faktisk kan være igjen – at om førti år kan det kanskje ikke være utslipp igjen i det hele tatt – da må vi se på samfunnet vårt en gang til.

Så se for deg at vi bare skal beholde en tiendedel av de utslippene vi har i dag, hva må vi gjøre da? Jo, da tror jeg svaret ville blitt at alle steder vi har et alternativ til å forurense, ville vi syntes det var helt idiot å beholde utslippene. Vi vet at vi kan kjøre på fornybar energi istedenfor bensin. Vi vet at vi kan varme opp husene våre med noe annet enn olje. Vi vet at vi kan lage strøm av vindmøller. Hvorfor forurense når vi kan la være?

Over åtti prosent av utslippene i verden kommer fra brenning av de fossile energikildene olje, kull og gass. Disse utslippene kan vi fjerne. Det er fullt mulig å bli et lavutslippssamfunn. Vi har teknologien klar. Vi venter ikke på ny forskning for å kunne sette i gang, vi venter på at politikerne skal få lyst nok til faktisk å gjøre det. Om de virkelig vil kan de skape et klimavennlig samfunn.

Det kan høres ut som det er lenge med førti år. Selv er jeg jo bare såvidt kommet halvveis dit. Men det er ingen magisk knapp å trykke på for at utslippene skal forsvinne. Vi må ta bil for bil. Hus for hus. Vindmølle for vindmølle. Og det tar tid, så jammen er det på tide at vi setter igang. Vi må si som det lyser på reklameplakatene på Karl Johan for tiden: Alt skal vekk!

Overalt rundt om i verden er energi det egentlige problemet. Utslippene fra kullkraft og annen fossil energiproduksjon utgjør en stor del av de globale klimagassutslippene. Verden ruser seg på kull og olje, og temperaturen stiger. Noen som tror at det ikke er slik i Norge? Noen som tror at fordi nesten all kraftproduksjonen vår er fornybar vannkraft, som ikke slipper ut CO2, så er ikke dette vårt problem? Tro om igjen! 70 % av klimagassutslippene i Norge kommer fra fossil energibruk. Så stor er summen av utslippene fra transportnæringen, oljefyring, og olje- og gassvirksomheten (og da er selvsagt ikke klimaeffekten av petroleumseksporten tatt med!). Derfor er energi også Norges klimautfordring.

Hvis vi skal kutte klimagassutslipp i Norge – og det må vi – må vi gjøre noe med måten vi bruker energi på. Vi må bruke energi riktig, som betyr å bruke mindre av det, og bruke riktig energi, altså skrape fossil energi og erstatte med fornybar. Begge deler er mulig. På energisparing har vi fortsatt mye å gjøre. Enda har for eksempel ikke Norge en nasjonal plan for energieffektivisering – i 2009! Og fortsatt har vi plenty fornybare energikilder som kan erstatte oljen vi bruker til oppvarming og bensinen vi bruker på tanken – når el- og hybridbilene kommer for fullt om noen få år – men vi har ingen helhjertet politikk for å få opp produksjonen av fornybar energi, bare gjeve målformuleringer.

For ett år siden – i Klimaforliket – sa politikerne på Stortinget at vi skulle kutte CO2-utslippene med 15-17 millioner tonn innen 2020. I dag slipper vi ut 55 millioner, så kuttmålet utgjør ingen liten andel. Men siden Klimaforliket ble vedtatt har relativt lite skjedd – i hvert fall på de områdene hvor utslippene er størst. Vi trår vannet mens vannstanden stiger. Det er grenser for hvor lenge man kan holde på slik.