Distribusjonen er en stor utfordring ved innføring av elektriske biler, vi kan risikere å sprenge kapasiteten på elnettet hvis alle skal lade bilen sin samtidig.

Er det noen som har regnet på hvordan det vil gå med elnettet i Norge? Er forbruket ut til husstandene på nattestid såpass mye lavere enn på dagtid at det vil gå bra?

Distribusjonen er alltid en stor utfordring. Det gjelder både når vi skal bygge ut nye energikilder som vindkraft on- og offshore, og når vi skal være “svinge” med kraftmarkedene i Europa. Egentlig er det litt av poenget mitt: Vi må legge til rette for elektrifisering av transportsektoren gjennom å bygge ut infrastruktur, dvs. ladestasjoner med et tilhørende robust elnett. Teknologisk er ikke dette et problem, men det koster penger og det tar tid. Derfor må vi starte nå. Vi kan ikke vente til alle i Norge kjører plugg-inn hybridbiler. Da er det for sent.

El-biler og plugg inn hybrider vil ikke medføre noen voldsom ekstra belastning på nettet. Dessuten vil introduksjonen komme etterhvert, slik at vi har tid til å forsterke nettet dersom det er behov for det. I 2007 ble det solgt litt mer enn 100 000 vanlige nye biler i Norge. Tilsammen er det over 2 millioner personbiler Norge, og 2000 elbiler.

EBL har beregnet at dersom alle biler i Norge var plugg inn hybrider, og disse kjørte på strøm 70 % av tiden vil vi trenge et sted mellom 4 og 5 TWh strøm.

Norge av alle land bør bli først ut med å avskaffe bensinbilen, for godt!

EUs mål innen 2020 er 20 % fornybar andel i forbruket, 20 % reduksjon i klimagassutslipp og 20 % energieffektivisering (EU- kommisjonen,2007). Klimapakken som ble lagt fram 23.1.2008 er et resultat av at EU-toppmøtet i mars 2007 vedtok at EU innen 2020 skal redusere utslippene av CO2 med 20 prosent, målt i forhold til 1990 nivå. Planen er å vedta et nytt fornybardirektiv i løpet av 2009. Norges andel av fornybar energi er på 47 %. EUs krav på Norge kan bli om lag 22 TWh dersom vi legger til grunn det samme kravet som andelen av fornybar energi som ble stilt til Sverige på 9,2 %. Dette skal være på plass til 2020 (EU-kommisjonen, 2008).
Dette krever i seg selv en større utbygging av ny fornybar energi.
Elektrisifisering av transportsektoren er noe den kan benyttes til

Når det gjelder satsing på produksjon av fornybar energi i Norge for eksportformål er det sannsynlivis fornuftig å tenke seg godt om. Det bør i så fall gi et samfunnsøkonomisk overskudd.Dette fordrer at en kobler seg tett til det europeiske kraftsystemet ved hjelp at kabler. En må sannsynligvis også være villig til å satse på den teknologien som er rimeligst å bygge ut.

Et annet område som blir viktig er energieffektivisering. Energieffektivisering kan vi få til ved en kostnad pr spart kWh som er konkurransedyktig med kostnaden ved å framskaffe en ny kWh.

TS

Jeg er enig i det Trond Svartsund skriver. Poenget mitt er at debatten i Norge i stor grad mangler etterspørselsdimensjonen. Vi diskuterer nesten bare tilbudssiden: hvordan vi skal øke produksjonen av fornybar energi. Men dersom ikke noe av det fossile forbruket blir konvertert til fornybart, vil en økt fornybar kraftproduksjon føre til kraftoverskudd i Norge. En subsidiering av fonybar energi vil i et slikt scenario bidra til lavere kraftpriser som igjen fører til mindre incentiver for energieffektivisering. Det kan vel ikke være meningen. Klarer vi derimot å øke etterspørselen etter fornybar energi, vil produksjonen komme. Det ordner markedet. I dette perspektivet mener jeg elektrifisering av transportsektoren er veien å gå, både for å nå målene i klimaforliket og fremtidige krav fra EU om økt fornybar andel.

PS. Andel fornybar på 56 prosent fikk jeg fra EBL rapporten Energi er Norges klimautfordring der det står at netto energiforbruk i 2006 var 225 TWh hvorav 126 TWh var fornybart.

Jeg tror at etterspørselsiden kan komme raskt på plass, forutsatt de rette signalene fra politisk hold. Jeg skulle mer enn gjerne anskaffe el-bil dersom det fantes en infrastruktur og flere incentiver. Det jeg ikke ønsker er å være forsøkskanin for ikke utprøvd teknologi. Feltforsøk med ny teknologi er samfunnsnyttig forskning og utvikling og bør støttes av myndighterne.

Jeg mener at konseptet med plug-in batterier er enda mer lovende enn plug-in elbiler eller hybrider – og at dette konseptet kan bli en fullgod erstastning for biler drevet med fossilt brensel.

Konseptet går ut på at man ikke venter på at det kommer batterier med lengre brukstid, men istedet bygger et nettverk av batteribytte-stasjoner der bytting tar like lang tid som en tankfylling – og batteriene bare leies istedenfor å eies. Det å lage en byttestasjon i en eksisterende bensinstasjon bør ikke være vanskelig. Har man byttestasjoner i en avstand på 80 km fordelt over de befoldede delene av Norge, kan man i praksis bruke dagens elektrobiler – med lett modifisert batteriskuff – og reise gjennom hele landet. Det er jo fullt mulig å utvikle en open standard for batteriskuffer og byttestasjoner som kan brukes av alle bilprodusenter.
Og selvom batterien får etterhvert lengre brukstid, vil det være godt å ha et nettverk av byttestasjoner om man skal på en lengre tur.

Et slikt konsept er presentert på www.betterplace.com

Det er en politisk avgjørelse om et slikt prosjekt eller noe lignende skal satses på i Norge. Jeg tror at et siganl fra politisk side vil gjør at forbrukerne også vil flagge sin interesse for miljøvennlige el-biler som fullgod erstatning for bensinbiler. Og da er etterspørselsiden på plass.

Et perspektiv i forhold til spørsmålet: “Trenger vi mer fornybar energi i Norge?”
Samlet energiproduksjon i Norge kan omregnes til å være omlag 3000 tWh. Av dette er under 200 tWh fornybart.., i dag.
Olje og gass har vi ikke evig. Kanskje 100 år frem? Hvem vet?
Prognosene viser kortere tid, men er blitt skjøvet fremover år for år… Uansett. Våre fossile ressurser er begrenset.
Spørsmål jeg stiller meg er:
Hvem skal dekke bortfallet på omregnet omlag 2800 tWh energi som Norge produserer i dag etterhvert som det fases ut fra Norge?
Hvem skal dekke energibehovet som følger velstandsvekst i land som Kina og India, samt en voksende befolkning?
Er det behov for mer fornybar energi i Norge?
Hvor navlebeskuende skal vi være? En nasjon som rår over store deler av Europa arealer og ressurser. En nasjon som har enorm energikompetanse… Er vi oss selv nok?

Til slutt: Legger vi ned industrien i Norge, øker sannsynlig CO2 utslippene for samme produksjon et annet sted i verden med 3 – 8 ganger. (Hatch- Beddows 2005)
Industrien i Norge bidrar i dag til økt fokus på miljøteknologi i hele verdens industri. Andre industrinasjoner lytter til industrinasjonen Norge.Fordi vi har industri!
Den dagen vi har degradert oss selv fra å være en verdensledende industrinasjon til å bli et kun et spekulativt nasjonalt petroleumsfond.
Da må vi heller ikke forvente å bli hørt sør for Svinesund,vest for Feie – eller øst for Grense Jakobselv.
Da er den nasjonale dekadensen nemlig komplett:-)

Konklusjon: Vi trenger mer fornybar energi.
Ikke bare litt heller!

Norge kan helt realistisk og allerede innen 2016 omstilles til
100 % vedvarende energi:

Elektrifisering av transport på land, tilsvarende slik det er for jernbane og trolleybuss i dag, samt ombygging av sjøtransport til bølgedrift og bruk av direkte varme og kulde til oppvarming og kjøling. . . . Dette vil frigjøre 50 % av dagens elektriske energiproduksjon (eller 25 % av energiforbruket) til å kunne dekke framtidige transportbehov, resterende 75 % av energibehovet vil kunne erstattes med nye vedvarende og rene energikilder og teknologiløsninger. samtidig vil det være rom for 25 % eksport av elektrisk kraft, som kan erstatte tap av eksportinntekter på naturgass og råstoff til fossile drivstoff.
.
I dag er omtrent 50 % basert på vannkraft, 50 % på fossile energikilder og byttehandel mellom eksport av elektrisk vannkraft og import av elektrisk kjernekraft, samtidig med betydelig eksport av fossile drivstoff. All bioenergiproduksjon bør og må i framtida benyttes som råvare for framstilling av biosmelteplastikk og papir.
.
Ambisjonsnivået for omlegging til vedvarende ren energi må derfor legges på et nivå tilsvarende 75 % av dagens energibehov og gjennomføres i en tidsperiode på 5 til 7 år, det vil si innen 2012 – 2014 – 2016.
.
*Det er slik at Norge i dag netto produserer ca 99 % av sin elektrisitet basert på fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. . . . Energi forbruket pr Nordmann er omtrent 12 kW eller omtrent 105.000 kWh pr år i gjennomsnittlig konstant forbruk. Halvparten av energiforbruket, om lag 6 kW konstant forbruk er basert på fossile og ikke fornybare energikilder.
.
Dersom vi erstatter fossilt drivstoff med elektrisk strøm så vil Norge kunne bli 100 % forsynt med vedvarende ren energi allerede på kort sikt. Løsningen er å samtidig erstatte behovene for oppvarming og kjøling med bruk av solenergi og nattekulde. . . . samt å bygge om transportsektorene på land til elektrisk drift med tilsvarende løsninger som jernbane og trolleybuss drives i dag, eksisterende kjøretøy kan enkelt bygges om med teleskoparm og slepesko for strømførende skinner og elektriske motorer i hvert av hjulenes felger, en slik ombygging vil ta om lag 20 minutter pr bil utført av et autorisert verksted. Transport på sjøen kan drives med 100 % bølgedrevne påhengsmotorer og slepemotorer på eksisterende fartøy, båter og lystbåter. Kortsiktig energilagringsbehov i kjøretøyer på land og fartøyer på sjøen kan dekkes med trykkluftdrevne strømaggregater eller høydro-oksygen drevene brenselceller med lukket krets og resirkulering av vannet.
.
Vann fra hydrooksygen forbrenning eller hydrogen + luft forbrenning er meget giftig for eksisterende biologisk liv på kloden, f.eks. så er to slurker trippeldestillert vann dødelig med øyeblikkelig virkning og vann fra hydrogenbiler som brenner hydrogen + luft er meget skadelig for all biologisk vekst og har en direkte giftvirkning på planteliv og økosystemer.
.
Disse endringene er realistisk og praktisk gjennomførbare i en tidsperiode på under 5 år, dersom alt satses for å gjennomføre en slik endring. Endringene er ikke avhengige av politikere, men av at hver enkelt innbyger gjør noe med sitt eget liv og at industri og næringsliv engasjerer seg for å tilrettelegge, gjennomføre og tjene penger på slike tiltak.
.
Bergen har trollibuss og Drammen og Oslo hadde trolleybuss tidligere. Trolleybuss er en permanent god transportløsning for urbane strøk, i hvert fall de neste 20 til 40 årene. . . I alt 87 byer i verden har trollibuss, en slik løsning er langt bedre enn gassdrevne busser, diesel og bensin drevne kjøretøyer (biogass bør brukes til plastikk produksjon og ikke brennes)
På lang sikt er produktbasert, personlig og lokal energiproduksjon den eneste bærekraftige løsningen for å dekke alle energibehov. Industri vil fortsatt i en lengre framtid ha behov for regional energiproduksjon. Sentralisert energiproduksjon vil bortfalle helt, både av miljøhensyn men også av hensyn til de begrensede ressurser som er på kloden fordelt på en framtidig mulig befolkningsmengde på om lag 12 milliarder mennesker, det er nødvendig å planlegge langsiktig ut fra en overflodstankegang og bort fra et mangelbehovs system styrt av kunstige begrensninger og framprovosert etterspørsel.
.
De aller fleste hovedveier har mye større transporttetthet enn jernbanen, det vil si at en elektrifisering av hovedvier vil ha mye kortere nedbetalingstid enn for tog og trikk, det sier seg selv at dette er lønnsomt. . . . Et kjøretøy som drives med forbrenningsmotorer har omtrent 10 % virkningsgrad fra drivstoff til framdrift av kjøretøyet, dersom det drives av elektrisk kraft er virkningsgraden opp mot 90 % . . . det vil si at om alle kjøretøyer drives med elektrisk kraft, så ville vi redusere energiforbruket med om lag 90 % . . . dersom alle kjøretøyer ble utstyr med kombinert gummidekk og harde hjulspor for skinner og alle hovedveier samtidig ble utstyrt med skinner (for eksempel stålbeslåtte partier på betongdekke, gjerne kombinert med strømførende skinner) så ville energiforbruket ytterligere bli redusert med om lag 60 % . . . Det vil si at det er praktisk mulig med små ombygginger å redusere faktisk energiforbruk for transportsektoren på vei med samlet 200 % i forhold til i dag . . .

.
For private er det tillatt å koble seg mot eksisterende strømnett med godkjente konvertere som det allerede finnes massevis av på markedet. Maksimal øvre eksportgrense pr husstand er 3,6 kW . . . det vil si omtrent 25 % av den energimengden hver enkelt innbyger i gjennomsnitt forbruker og tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig. . . for å gjennomføre en slik løsning er det nødvendig med lagringskapasitet i husstanden slik at eget forbruk kan balanseres mot eksport mot nettet, det vil i praksis si at når huset bruker lite kraft, lagres energi samtidig med at den eksporteres, for eksempel kan slik lagring skje ved å lade opp en bil med trykkluft eller hydrooksygen. Når husstanden bruker my kraft, forbrukes energi i tillegg til at den eksporteres, først da vil øvre eksportgrense få noe særlig effekt. Eksport av kraft fra private husstander kan selvsagt benyttes som et godt lagringsalternativ eller lagringssupplement, da må øvre grense for eksportering av energi 4 dobbles eller mer, slik at alle svingninger kan fanges opp av nettet, i de fleste tilfeller er nettilknytningene bygget for å tåle et forbruk på 12 kW pr person i husstanden, det vil si om lag 3 × 16 ampere 220 volt vekselstrøm pr person. For en husstand vil det utgjøre mellom 25 og 70 amper inntakssikringer, noe de fleste husstander har i dag.
.
Løsningene er åpenbare, de er realistiske og vil bidra til å snu både finanskrisen og de tyngste miljøbelastningene, ikke bare nasjonalt, men også globalt.
.
Dersom noen bedrifter eller private synes dette høres interessant ut, så kan jeg bidra med konkrete løsninger og design . . . teknologiene er et verdensarv produkt og fri lisens kan gis av CAFOW Cooperation, harmony And Freedom to Operate the World.
.
Skrevet av: . . . Vegard K. Emanuelsen . . . 2009 02 01 – CAFOW